Vi tilbringer en tredjedel av livet i sengen — likevel er dyne og pute blant de minst vaskede tekstilene i hjemmet. Her er den faktabaserte guiden.
| Sengetøy (laken, dyne- og putetrekk) | Hver uke |
| Pute (selve puta) | 2–3 ganger i året |
| Dyne (selve dyna) | 1–2 ganger i året |
| Overmadrass | 1–2 ganger i året |
| Sengeteppe | 2–3 ganger i året |
Dette er tommelfingerregler for friske voksne — allergikere, småbarnsfamilier og alle med kjæledyr i senga bør oftere. Og for ordens skyld: mange vasker dyna langt sjeldnere enn dette, kanskje hvert andre-tredje år. Det er ikke farlig, men det er en av de enkleste hygienevanene å forbedre, med merkbar effekt på både søvn og allergi.
I løpet av en natt avgir en voksen et par–tre desiliter fukt, titusenvis av hudceller og hudfett fra hode og kropp. Det meste fanges av sengetøyet — men en god del trenger gjennom og setter seg i pute, dyne og overmadrass. Der venter husstøvmidden: mikroskopiske dyr som lever av døde hudceller og trives i nøyaktig sengeklimaet. En typisk seng huser millioner av dem, og det er avføringen og restene deres som utløser tett nese, kløe og astmaplager hos de 10–20 prosentene av oss som er allergiske.
Vask på 60 grader tar knekken på midden og fjerner allergenene. Og en detalj som pleier å overbevise: en gammel pute som aldri er vasket kan veie merkbart mer enn da den var ny — differansen er hudfett, hudceller og midd.
Dyna beskyttes av trekket, så én årlig vask holder for de fleste — gjerne om våren når vinterdyna byttes ut, eller om høsten før sesongen. Allergikere og familier med kjæledyr i senga bør ta 2–3. Hjemmevask er sjelden praktisk: norske dyner er som regel for store for en hjemmemaskin (dyna må kunne bevege seg fritt), og tørkingen er det vanskeligste — fuktig fyll klumper seg og kan mugne. Industrivask har både plassen, temperaturen og den kontrollerte tørkingen som gjør dyna luftig igjen.
| Dyne enkel | 450 kr |
| Dyne dobbel | 680 kr |
| Sovepose (vatt / dun) | 450 / 475 kr |
Puta er det skitneste tekstilet på senga: hodet ligger rett på den natt etter natt, og hudfett fra ansiktet, hårprodukter, sikl og flass går gjennom putevaret og inn i fyllet. Derfor oftere enn dyna — minst to ganger i året, tre–fire for allergikere og alle med uren hud (en uvasket pute forsterker akne).
Putevask koster 325 kr. Mange sender alle husets puter samtidig med dynene — da er du fort over 1 999 kr og hentingen gratis.
Sengetøyet er førstelinjeforsvaret. Vask på 60 grader hvis stoffet tåler det — det dreper midd og tar kroppslukt bedre enn lavere temperaturer. Vask oftere etter sykdom, i varme perioder og hvis kjæledyr sover i senga. Vil du ta storvasken samtidig med dynene, vasker vi sengetøy per kilo (250 kr/kg) — praktisk ved sesongskiftene.
Overmadrassen glemmes ofte, men fanger alt som trenger gjennom lakenet — én til to ganger i året er riktig der også (enkel 475 kr, dobbel 630 kr).
Hjemme fungerer det når maskinen er stor nok (dyna skal ikke presses inn), fyllet er syntetisk, og du har tørketrommel som får fyllet helt tørt. For dun- og fjærfyll, doble dyner og alt som skal bli kvitt midd, er industrivask det trygge valget — stor maskin, riktig temperatur og timevis med kontrollert tørking. Se også dunjakke-guiden for hvorfor dun er så sart.
Alt har en levetid: en vanlig pute 2–4 år (kvalitetsputer lenger), syntetiske dyner 5–8 år, gode dundyner 10–15 år med riktig pleie. Bytt når gulningen ikke går bort med vask, fyllet klumper seg permanent, lukten sitter i, eller puta stryker på brettetesten. Regnestykket er enkelt: putevask til 325 kr er god verdi på en pute som fortsatt holder formen; på en femten år gammel pute som har kollapset, er nykjøp bedre.